Når de yngste vet best

      Ingen kommentarer til Når de yngste vet best

Digitalt innfødte vs. digitale immigranter

Min sønn på 2 år sitter og ser på barne- TV, på sitt yndlingsprogram Poppeloppane. Det varer ikke lenge, for i neste øyeblikk strekker han seg etter iPaden og signaliserer at han vil ha den, eller aller helst, telefonen min. Han trykker erfarent på en eller flere av appene, og switcher mellom enkle spill og NRK-appen hvor Poppeloppane også befinner seg. I ett øyeblikk sitter han og ser på samme program på to enheter, og tar jeg fra ham den håndholdte enheten, blir det bråk.

Emil2I neste øyeblikk ringer min mor meg, hun skulle så gjerne hatt hjelp til å legge ut det bildet av barnebarna på Facebook, og skriver pliktoppfyllende ned instruksjonene for hvordan dette skal gjøres mens jeg beskriver steg for steg over telefon.

Tre grupper brukere

Selv om man i dag snakker om de digitale innfødte vs. immigrantene, vil jeg driste meg til å si at det finnes tre grupper av brukere. Den yngste, som uten tvil har overtaket på oss immigranter når det kommer til forståelse og bruk av teknologi, og som definitivt kan kalles de digitalt innfødte.

De er uredde for innhold og enhet, de nøler ikke og de tviler ikke. De lærer mens de prøver og feiler, og blir sjelden demotivert hvis de ikke lykkes på første forsøk. Det kan nesten virke som at feiling innimellom gir ekstra motivasjon til å mestre, vertfall når det kommer til spillverden.

I andre enden finner vi den eldre generasjonen av immigranter. Uten å generalisere for mye, de som har rundet 60, og som ble født i en verden med fasttelefon og skrivemaskin og som for 20-30 år siden ble de kastet inn i en gryende dataverden med lite brukervennlige grensesnitt. Disse har etter hvert vent seg til noen av dagens tjenester som nettaviser, youtube, Facebook og nettbank, dels fordi de ikke har hatt noe valg, og dels fordi de har innsett at verden kan være både underholdende og enklere hvis man behersker disse tjenestene. Men det er sjelden man ser dem lese nettavisen samtidig som de sjekker Facebook. Det er denne generasjonen som er mest redd for å gjøre noe galt når det kommer til bruk av de nye teknologiene og mediene, og som stoler minst på at de fungerer som de skal. Kommer e-posten frem? Blir pengene trygt overført? Fikk jeg bestilt de billettene? Jeg opplever at det gjelder like mye bruk av selve hardwaren som innholdet, men særlig kanskje bruk av tjenestene. Hva dette skyldes er vanskelig å si, men det kan være mangel på innsikt i hvordan tjenesten fungerer, redsel for å ødelegge noe, betale penger til en ukjent person eller legge ut feil bilde på sosiale medier. Usikkerheten blir trolig ikke mindre med tanke på at det å utføre en handling som før var noe de behersket til fulle, som å gå i banken og betale regninger, nå har blitt en utfordring. De kontrollerer ikke lenger livet sitt i den grad de gjorde før.

Midt i mellom de digitale innfødte og den eldre generasjonen, finner vi de som vokste opp med Donkey Kong sprettende rundt på en todelt skjerm med enkel grafikk, og som ganske tidlig lærte seg å bruke datamaskin og internett. De, inkludert meg selv, har stått med ett ben i den digitale verden på vei ut av den analoge, og har til dels klart og henge med på den eksponensielle utviklingen som har skjedd. De aller fleste har per i dag en Facebook-konto, en god del samfunnsengasjerte eller andre med ytringsfrihet, er på Twitter, og har man barn eller venner med barn, har man også skaffet seg Snapchat. De er brukere av nettbanken, nettavisene og trolig en del smarte apper som gjør livet både enklere og morsommere. De er definitiv immigranter, men har en større forståelse for den digitale verden enn den eldre generasjonen. Samtidig ser vi flere bevis på at de ikke er 100 % forent med kulturen. Jeg har eksempelvis sett flere tilfeller av multipublisering av innhold på sosiale medier fra enkelte immigranter jeg kjenner; et bilde som fungerer på Instagram med alle muligheter for filtrering, får tilegnet en 10-15 hasjtags av ulik relevans, og deles på alle tilgjengelige sosiale kanaler uten tilpasning til kanalens særegenhet, #flaut.

Hovedforskjeller sett fra ulike perspektiv

Det er altså ganske klare forskjeller mellom de innfødte og immigrantene, og fra nå vil jeg putte de to immigrantgruppene i samme kategori.

En stor forskjell mellom immigranter og innfødte er for eksempel hvor hurtig de prosesserer informasjon. Mens innfødte innhenter og kommuniserer med omverdenen gjennom de teknologiske løsningene på en hurtig og effektiv måte, bruker immigranter mere tid til å sette seg inn i informasjonen og formulere gjennomtenkte svar.

De innfødte er gjerne mer kravstore til innhold og har en mye tydeligere stemme ute i det sosiale rommet enn immigrantene. Makten har forflyttet seg fra de store profesjonelle aktørene til enkeltindividene, gjennom denne muligheten til å bli sett og hørt på en helt annen måte enn før.

For innfødte er det helt naturlig å gjennomføre møter eller kommunisere via digitale kanaler, mens immigrantene enda er mer komfortable med face-to-face møter og telefonsamtaler for å avklare ting.

Mens mange av oss immigranter har pugget innhold fra ulike fag for å få så gode karakterer som mulig, ser innfødte annerledes på hva som er viktig læring. De ser ikke nødvendigheten av å pugge informasjon som ligger tilgjengelig for dem 24 timer i døgnet. Det som er relevant for dem, er å lære seg hvor man finner denne informasjonen og hvordan man henter den ut.

Innfødte kjeder seg når de må lære én ting om gangen. De er vant med at informasjon er tilgjengelig via flere kanaler samtidig, og plukker essensen av den til det de trenger.

Ifølge Zur Institute (zurinstitute.com) kan vi kategorisere disse forskjellene inn i ulike områder, som for eksempel arbeid og fritid, forhold og kommunikasjon med andre og læring / prosessering av informasjon:

Immigranter Innfødte
Arbeid / fritid

– Mer hierarkisk enn egalitær tilnærming til arbeidsplassen

– Støtter seg til en 5-dagers uke, fulgt av to dager fri hvor jobben legges helt til side.

– Unikt fokus på arbeidsoppgaver gjennom arbeidsdagen.

 

 

 

Arbeid / fritid

– Jobber i større grad 7 dager i uka, switcher mellom jobb, spill og sosiale tiltak. Grenser mellom jobb og fritid viskes ut.

– Foretrekker fleksibilitet i arbeidslivet og mulighet for å koble seg på uansett hvor de er og til hvilken tid på døgnet.

– Prøver mange forskjellige arbeidsplasser i løpet av arbeidslivet. Verdsetter ulike erfaringer i større grad enn stabilitet.

Forhold til og kommunikasjon med andre

– Går ut på barer og restauranter sammen med andre.

– Foretrekker kvalitetstid med noen få personer i stedet for mange.

– Foretrekker å kommunisere per telefon eller ansikt til ansikt med andre.

– Bruker lite tekstmeldinger og skriver hele ord og setninger.

 

Forhold til og kommunikasjon med andre

– Sosialiserer seg mye via ulike sosiale kanaler i tillegg til å treffe venner fysisk.

– De foretrekker gjerne å være i kontakt med hverandre via Facebook, chat, tekstmeldinger, spill, osv.

– Dyptgående samtaler kan skje med vilt fremmede på nett.

– Bruker internett til å sosialisere seg, spille, se en film, studere, kommunisere.

– Skriver til hverandre mer enn de snakker med hverandre.

– Poster ofte veldig personlig informasjon i de sosiale kanalene, ikke redd for å utsette privatlivet for offentligheten

– De bruker forkortelser når de kommuniserer som danner nye ord immigrants aldri lærte seg. YOLO, LOL, OMG…

Læring / prosessering av informasjon

– De er vant til å forholde seg til brukermanualer med informasjon i rekkefølge.

– De liker en logisk og lineær form for læring, med informasjon i tur og orden.

– De foretrekker å lese informasjon fremfor å se på bilder og videoer.

– De er tilbøyelige til å lese bøker fra perm til perm.

– De bruker internett på en passiv måte; leser og henter ut informasjon og finner informasjon via tradisjonelle nettsider.

– De synes unge kaster bort tiden sin online.

– De synes ikke internett eller den virtuelle verden er en del av den virkelige verden.

 

Læring / prosessering av informasjon

– Kan ikke forholde seg til brukermanualer, men forventer at problemene kan løses intuitivt. De foretrekker å lære gjennom prøving og feiling snarere enn via en bruksanvisning.

– Foretrekker å motta informasjon kjapt og fra flere kilder samtidig.

– De foretrekker multitasking og bytter mellom oppgaver hele tiden.

– De ønsker heller å tilegne seg informasjon via grafer, bilder og videoer enn å lese seg frem til svar.

– Læring skal være morsomt, og man tilegner seg ofte kunnskap via gaming, surfing på nett eller via nettverk i sosiale kanaler.

– De kjeder seg ofte gjennom tradisjonell læring.

– Får nyheter hovedsakelig via Facebook, Twitter eller blogger

Eiere av tiden

En ting som har slått meg når jeg sitter og observerer toåringen min, er at han vil bestemme selv. Joda, det vil kanskje de fleste, men den foretrukne enheten for barne TV-program, er definitiv min iPhone 6. Med den kan han spille av den episoden han ønsker, stoppe når han vil, skifte til et annet program når det passer. Mange vil kanskje si det er typisk for småunger på hans alder, men vi ser det også ganske tydelig hos de eldre innfødte. Færre og færre ser på TV, de vil bestemme selv hva de vil se, når og hvor de vil se det. De finner selv frem til de bloggene, informasjonssidene eller foraene som er interessante og relevante for det som opptar dem, og er kritiske til det de får servert gjennom ulike sosiale kanaler. De krever individuelle tilpasninger og mulighet for dialog med avsender eller andre brukere, og skaper selv innholdet eller foraet hvis de ikke finner det de leter etter. For bedrifter er det en stadig større utfordring å nå ut med push-budskap til denne målgruppa.

Multitasking

Multitasking er et vanlig fenomen blant unge. Flere gjør stadig flere ting samtidig, eller switcher lynraskt mellom en oppgave og en annen. Et eksempel på å gjøre flere ting samtidig er å lytte til musikk mens man studerer, trener eller vasker huset. Mange unge klarer ikke studere uten å lytte til musikk samtidig. Kanskje tar de også opp smarttelefonen og sender en instant message til en eller flere av sine venner, og oppdaterer Facebook-statusen mens de leser. Dette er et typisk eksempel på switching mellom oppgaver, det skjer kjapt, uten at de mister konsentrasjonen for det de holdt på med i forrige øyeblikk. Digitale innfødte er i større grad i stand til å multitaske eller switche mellom oppgaver enn immigranter. De er som tidligere nevnt, født inn i en verden av teknologi som er en naturlig del av hverdagen deres og de vant til å prosessere store informasjonsmengder, fra flere kanaler samtidig.

En artikkel på marcprensy.com om digitale innfødte, setter verden i perspektiv. Innen studenttilværelsen er over, har de unge brukt mer enn 10 000 timer på dataspill, de har sendt over 200 000 e-poster, brukt mer enn 10 000 timer på telefon, sett på TV i mer enn 20 000 timer og sett mer enn 500 000 reklamefilmer. Som en konsekvens av alle digitale stimuli de har blitt og blir utsatt for, sies det at hjernen til de digitale innfødte fungerer annerledes enn immigrantenes. De har et annet utgangspunkt enn resten av verden, og utviklingen vil nok mest sannsynlig bare fortsette.

Ikke rart min mor ikke henger med i svingene. Når hun endelig har lært seg Facebook, kommer vi barna og maser om at hun må skaffe seg Instagram, og for ikke å snakke om, laste ned Vipps fra DNB. Sistnevnte er et nødvendig gode for oss mellomgenerasjonen slik at vi slipper å dra på mynter og sedler når vi skal gjøre opp regnskap oss i mellom. Heldigvis for min mor så har hun et bindeledd inn i den digitale verden, som fortsatt forstår hva hun ikke forstår. Jeg vet ikke om jeg skal takke Donkey Kong for at jeg stort sett klarer å henge med, men en ting er sikkert, jeg kan ikke bare prioritere strikkeoppskrifter hvis jeg skal henge med min voksende sønn fremover.

 

Kilder

Cunningham, Brad,  https://www.nacada.ksu.edu, artikkel Digital Native or Digital Immigrant, Which Language Do You Speak?

Prensky, Marc, http://.www.marcprensky.com, artikkel Nativos e Inmigrantes Digitales

Zur Institute, http://www.zurinstitute.com, artikkel Differences between The Digital Immigrants & Digital Natives

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *