Teknologisk konvergens – hva kan vi forvente oss?

Min sønn på 2,5 år har aldri sett på barne-TV – i tradisjonell forstand. Han vet ikke en gang at det sendes barne-TV til et fast tidspunkt hver dag. Likevel er han litt i overkant hekta på mer eller mindre barnevennlig innhold på skjermen. Han vil bestemme selv hva han vil se og hvor lenge han vil se på innholdet. YouTube er favorittkanalen, men også NRK Super på nettbrett, som tillater den fleksibiliteten han er avhengig av.

Dette scenariet er et resultat av den teknologiske konvergensen, hvor i dette tilfellet, YouTube har overtatt rollen som leverandør av barne-TV for min sønn.

Prebz og Dennis er et annet eksempel på at leveransen av audiovisuelt innhold har flyttet seg. Prebz og Dennis startet med å produsere innhold fra gutterommet, på helt egne premisser. På veldig kort tid har de blitt sitt eget produksjonsselskap som driver profesjonelt, mens filosofien deres fortsatt er å ha det gøy. Media, booking og andre forretningsrelaterte ting, synes ikke å oppta dem stort, selv om det er det de lever av.

Når utgangspunktet for forretningen egentlig ikke er å drive forretning, men å ha det gøy, er det muligens andre premisser som rår hva angår innholdsproduksjon, distribusjon eller annonsering.

Konsekvenser av utviklingenmodell-teknologisk-konvergens

 

 

 

 

 

 

Konsekvensene av den teknologiske konvergensen, foreligger på flere plan. Jeg vil snakke om noen; det som skjer eller kan komme til å skje på det organisatoriske plan, på forbrukernivå, med hensyn til forretningsmodeller og regulativer.

Forbrukere – leverandører av innhold

Behovet for å bli sett og få oppmerksomhet øker hele tiden. Deling av informasjon om seg selv, vil derfor bli enda mer betydelig enn hittil, og redselen for at andre forvalter informasjonen man deler, blir bare mindre og mindre. Det betyr igjen at noen vil sitte igjen med enda større datamengder og informasjon om enkeltpersoner, som kan brukes i forskjellige hensikter. Man vil kunne bli overvåket i større grad, både i positiv og negativ forstand. Det å bli fulgt med på slik at man får en tidlig diagnose ved sykdomstilfeller, som automatisk sender en timebestilling til lege, fornyer resepten, eller anbefaler forbrukeren hva han bør gjøre, vil være en positiv utvikling.

En annen ting vi ser mer og mer av, er at forbrukere selv blir produsenter og leverandører av innhold. Youtubere er et stadig voksende fenomen. Som leverandør av annonser må man tilpasse format og innhold til disse nye aktørene, som ikke nødvendigvis ønsker å være så kommersielle som mer tradisjonelle kanaler.

Forbrukerne blir mer kresne til kommersielle annonser, fordi de eksponeres av tusenvis av dem hver dag, og avsender ikke er vanlige personer, men bedrifter. Tilliten til venner, venner av venner eller privatpersoner som skaper innhold, blir større enn til kommersielle aktører.

Flere og flere forbrukere blir ekspertene når det kommer til bruk av produkter. For eksempel Sephora, en bedrift som driver med kosmetiske produkter, har opprettet et forum hvor det diskuteres ulike ting relatert til bruk av kosmetikk. Her er det forbrukerne selv som er ekspertene og svarer på spørsmål.

Forbrukere svitcher mellom ulike deviser og forventer å kunne konsumere innhold eller handle digitalt, sømløst. En kanaluavhengig kundeservice blir avgjørende for en god kundeopplevelse og lojalitet.

Historier vil også foregå over flere kanaler. De fortsetter eller utdypes i ulike flater, som for eksempel Skam hvor man kan følge livet til hovedpersonene på nett, gjennom deres SMS-konversasjoner utenom selve episodene.

På verdensbasis vil enda flere forbrukere komme seg på nett, med nye teknologier som muliggjør oppkobling. Enda fler vil gi fra seg data, men også enda fler vil kunne bidra i den teknologiske utviklingen, som bare vil gå raskere og raskere.

Påvirkning på forretningsmodeller

Når mengden av innhold og informasjon øker, blir viktigheten av et enda mer tilpasset budskap, større. Etter hvert må man kanskje ned på en til en-tilpasninger med tanke på hva man eksponerer forbrukerne for.

Forbrukerne blir også etter hvert mer og mer eksperter på å unngå å bli eksponert for reklame, via inkognitofunksjoner på pcn, velge betalingstjenester for innhold, osv. Det blir mer og mer vanskelig å nå ut, og den tradisjonelle forretningsmodellen med annonsekroner som en av hovedinntektskildene, trues. Annonsekronene forsvinner med seertallene, og flyttes over til mere fleksible kanaler der hovedpersonene selv er produsenter av innholdet.

Vi vil trolig se en større grad av naturlige produktplasseringer eller omtaler gjort av våre nye helter, youtuberne. Annonsører må opparbeide tillit blant disse aktørene, som gjør at de de er villige til å snakke om et produkt eller merke.

Vil tradisjonell TV-reklame forsvinne helt? Jeg for min del ser nesten aldri live TV, det passer alltid dårlig å se et program når det er satt opp . Jeg ser imidlertid veldig ofte programmer på opptak, hvor jeg i tillegg effektivt kan spole over reklamepausene.

Kanskje må man over på en løsning som er mer lik den NRK har i dag, hvor forbrukerne selv betaler, eller en hybridmodell. Vi vil nok kunne se mer av forretningsmodeller som den Netflix baserer seg på, hvor man betaler en månedsleie for å få tilgang til innhold.

Kanskje ender vi opp med en svær betalingsbasert spotifyliste med alt fra audiovisuell underholdning, til musikk, aviser, dagens gjøremål, anbefalinger i forhold til kosthold og trening, sosiale familieaktiviteter, osv. Alt basert på profiler som foreligger om deg og din familie, eksterne faktorer som værvarsel eller trafikkork, og hva du har gjort i løpet av dagen.

Hvilken forretningsmodell vil ellers kunne fungere i et marked hvor tradisjonell reklame taper terreng? Red Bull har opprettet en egen kanal i stedet for å legge penger i annonsering. Nike bruker også mye mindre på annonsering, men mer på markedsføring. Vi vil trolig se flere slike tilfeller, hvor bedrifter eller merker får sin egen kanal og kan tilby mye mer enn informasjon om selve produktet. For Nike ligger det uendelig med muligheter i form av informasjon om trening, kosthold, fysiologi, osv. Treningsappen deres er nesten et must når man først begynner å bruke den.

Større grad av samordning av tjenester på tvers av bransjer. Kanskje Volvo og Adams Matkasse kan inngå et samarbeid om levering av mat til befolkningen? Eller mer enn det, kanskje kan de hente ukas innkjøp på matvarebutikken, hvis liste har blitt generert av hva som mangler i kjøleskapet ditt og basert på erfaring av forbruk. Volvo kunne bare lagt på et månedlig påslag på billånet, eller leasingavtalen, el. De på supern vil sikkert trenge flere folk til å pakke handlelista til bestilleren, men det har de igjen for økt lojalitet blant kundene, eller etter hvert mindre butikklokale fordi en mye større andel av bestillingene går rett fra lager.

Organisatoriske endringer

Store digitale omveltninger i ulike bransjer truer tradisjonelle aktører. I følge en artikkel i Aftenposten tidligere i år, vil endringene skje raskest innen IKT og Medier, banker, varehandel, forsikring og utdanning, men også innen profesjonelle tjenester som advokat, revisor, arkitekt osv, eiendomsmeglere og restaurant og catering.

Man vil se behovet for en annen type kompetanse, hva vi produserer endrer seg, og kundekontakt en blir annerledes. Nye jobber vil skapes, men de kan ikke besettes av dagens arbeidsstokk.

Bestillingsprosesser har jo allerede blitt betydelig mye enklere i mange bransjer. Bankene har hatt en revolusjonerende utvikling med tanke på hva de kan tilby via noen få trykk på smarttelefonen. Dette betyr naturlig nok at mange kunderådgiverstillinger blir overflødige, mens kompetanse på utvikling av programmer og teknisk støtte, øker.

Man vil trenge flere ressurser i et system hvor retningslinjer, lover og regler blir mer kompliserte eller rett og slett ikke strekker til blant nye kanaler og aktører som opererer på tvers av landegrensene.

Færre og færre ting blir fysisk. Betalingskort blir en del av mobiltelefonen, fakturaer i papirformat vil forhåpentligvis forsvinne på kort sikt. Musikk og filmer har blitt til bits, og hva skjer etter hvert med våre CD- og DVD-samlinger? Noen vil kanskje oppbevare dem som en nostalgisk påminnelse om at 90-tallet tross alt ikke er så langt unna, men etter hvert vil de havne på søppeldynga, beklagelig nok en voksende bransje. Større kompetanse på spesialavfall, flere som hjelper til med sortering av avfall. Fretex har etablert seg inne på området på Heggstamoen i Trondheim, det er den gode nyheten. Noen har glede av å gjenbruke fint brukbare ting som andre blir lei av å se på. Her kan man faktisk også finne gamle VHS-kassetter for spesielt interesserte.

Googles forståelse av hvor digital moden bedrifter er, er hvorvidt de yngste får slippe til eller ikke.

Grafen under sier sitt. Denne endringen i organisasjonsstrukturen er vel langt fra implementert i de fleste bedrifter og bransjer, men noe mange bør forholde seg til i nær framtid.

googles-teenagers-on-topAntageligvis må profesjonelle aktører snart sette seg ned på gutterommet sammen med de som «kan denne verden» og vet hvilke spilleregler som gjelder. Det gjelder hvilket innhold de skal produsere, hvilke plattformer de skal distribueres via, og hva kommende generasjoner er villige til å betale for. Dermed kan de skreddersy tjenester som er bærekraftige over tid.

 

Regulative endringer

Forbrukerombudet jobber både nasjonalt og internasjonalt med å finne en enighet for rammene av loven som nå skal omfatte en ny bransje som for eksempel YouTube. Nye føringer og retningslinjer må lages som skal gjelde både for annonsører, managere og youtuberne selv.

I mellomtiden er det nok flere som kan nyte godt av et forholdsvis ullent regelverk som ikke strekker til i den stadig raskere teknologiske utviklingen.

Arne Krokan sier det i sin innledning, hvor går skille mellom TV-kanal og en kanal som distribuerer innhold på TV? Burde ikke strengt tatt begge betale lisens for distribusjon av TV-innhold?

emil-oppg-2Når min sønn blir eksponert for Kinder Surprise på engelsk, på min bruker, blir jeg usikker. For det første, hvordan kan man beskytte seg mot utenlandske produktplasseringer i en kanal som er elsket av jr? Og for det andre, kindereggreklamen retter seg mot en bruker på 40 +, ikke helt målrettet markedsføring spør du meg, men det sier vel mer om hvem som bruker ipaden min mest. Og når det er sagt, kan han allerede fargene på engelsk, og veksler mellom norske og engelske bokstaver. Da er det kanskje ikke så farlig med litt Kinder Surprise-eksponering likevel, eller?

Det finnes et ordtak som jeg tenker beskriver den virkeligheten vi står ovenfor, jeg låner det av noen i Google:

Dagen i dag er den vanskeligste og mest kompliserte i hele din karriere. Samtidig er dagen i dag den letteste og minst kompliserte i resten av ditt yrkesliv.

 

Kilder:

Ødegaard, Pål og Reiten, Jørgen Schübeler, Accenture. Presentasjon seminar Kundeservicedagene 2016, er du klar for fremtidens kundeservice?

Haanes, Preben D, Google. Presentasjon seminar Kundeservicedagene 2016, kundens makt.

NRK 1, Brennpunkt, Youtube-generasjonen, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11001116/11-10-2016

NRK 1, Teknologien som forandrer oss,
https://tv.nrk.no/serie/teknologien-som-forandrer-oss/DMPV73001016/sesong-1/episode-2

Solvang, Margrethe Wam, presentasjon Sysco, http://sysco.no/wp-content/uploads/2015/06/Google-presentasjon.pdf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *